Ingeborg Rønning er en norsk miljøforkjemper med sterk tilknytning til havet og naturen. Hun har skrevet en masteroppgave om havbunnsutvinning og jobber i dag med opprydding i Arktis og engasjement i lokalsamfunn. Som et ledende medlem av One Ocean Youth Panel har hun en tydelig stemme i det internasjonale arbeidet for å beskytte havet.
Ingeborg Rønning jobber i Hold Norge Rent, hvor hun leder prosjekter knyttet til marin forsøpling. Prosjektet som står hennes hjerte nærmest er Arctic Clean-Up prosjekt, et samarbeid med Ocean Conservancy. Hun har også vært en sentral del av One Ocean Youth Panel siden oppstarten, og brenner for å samle unge mennesker fra ulike fagfelt som ønsker å påvirke miljøpolitikken.
En barndom som formet engasjementet
Rønning vokste opp i et miljøbevisst hjem der det var naturlig å ta tog i stedet for bil. Hun tilbrakte mye tid langs kysten, og disse opplevelsene ga henne en sterk ansvarsfølelse for naturen.
– Når noe truer miljøet, enten det er marin forsøpling eller havbunnsutvinning, kan jeg ikke bare se på. Jeg må handle, sier Ingeborg Rønning.
Rydding i Arktis: Krevende arbeid, høy risiko
– Rydding i Arktis foregår under noen av verdens mest utfordrende forhold. Teamene møter uforutsigbart vær, permafrost, avsidesliggende kystlinjer og svært høye logistikkostnader. I områder som Alaska gjennomfører mannskap oppryddingsarbeid bevæpnet for å beskytte seg mot bjørn. Det kan også være ensomt, og derfor jobber jeg for å bygge et sterkt nettverk mellom ulike oppryddingsaksjoner i hele Arktis, sier hun.
Hvorfor folkeforskning er viktig
I tillegg til selve oppryddingsaksjonene handler Rønnings arbeid i Hold Norge Rent også om å samle inn data om avfallet som finnes under oppryddingen. Hold Norge Rent har i dag Norges største datasamling av denne typen informasjon.
Det vanligste avfallet er biter av tau og fiskegarn, isopor, små plastfragmenter, industrielle plastliner og byggavfall – hovedsakelig industriavfall.
– Folkeforskning er avgjørende for å forstå hvor avfallet samler seg og hvilke typer som er vanligst. Dataene hjelper oss å se mønstre, finne årsaker og følge opp produsenter. De gjør oss også bedre i stand til å forebygge problemer, sier hun.
Søppel som symptom på et større problem
– Noen hevder at søppel er et lite problem sammenlignet med større globale utfordringer, men for meg viser det at vi har dypere systemiske problemer—som overforbruk, kapitalisme og den langvarige oppfatningen av naturen som et egnet avfallssted. Opprydding gjør problemet synlig og konkret. Store sekker med innsamlet plast gjør det umulig å ignorere. Enda viktigere er det at opprydding bringer lokalsamfunn sammen. I Norge har dugnad alltid vært en viktig del av arbeidet med å ta vare på nærmiljøet, sier Rønning.
Hun mener at sterkt engasjement fra lokalsamfunn er avgjørende for å løse miljøproblemer.
One Ocean Youth Panel – mål og ambisjoner
Som en del av One Ocean Youth Panel mener Rønning at unge må få en sterkere og mer innflytelsesrik rolle i miljøbeslutninger.
– Panelets opprinnelige mål var å bli invitert til bordet der beslutninger om havet tas, men de innså raskt at det ikke var nok å bare være til stede. Hvis vi bare blir bedt om å si noe etter at beslutningene er tatt, er det for sent. Vi vil ikke være en avkryssingsboks som sier «ungdom var til stede». Vi vil være med på å forme agendaen, sier Rønning.
– Målet er å utvikle oss til en selvstendig enhet som ikke bare er knyttet til Bergen eller One Ocean Week. Vi ønsker å bidra til internasjonal beslutningstaking, bruke plattformen til å forsterke andres stemmer og skape reell innflytelse, sier Rønning.
På lang sikt håper hun at One Ocean Youth Panel kan utvikle seg til noe som ligner et rådgivende organ på høyt nivå, men ledet av unge mennesker med mangfoldig bakgrunn og kompetanse.
