Hopp til hovedinnhold

Nyheter

Superbakterier i norske fjorder helt til Arktis

Forsker ved Havforskningsinstituttet Nachiket Marathe og teamet hans identifiserer bakterier som inneholder gener som er resistente mot antibiotika, tungmetaller og andre sykdomsfremkallende faktorer ved hjelp av avansert teknologi. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskingsinstituttet

Publisert:

Tekst:

Ubehandlet avløpsvann kan inneholde bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Dette blir ofte oversett, men er en viktig kilde til forurensning i norske fjorder. Nye funn fra Havforskningsinstituttet viser at slike bakterier også finnes i Arktis.

Moderne genteknologi gjør det mulig å kartlegge alle gener som finnes i prøver fra naturen. Forsker Nachiket Marathe og teamet hans har brukt denne teknologien på sedimenter i Adventfjorden ved Longyearbyen. De fant mange typer antibiotikaresistensgener som er viktige i medisinsk sammenheng.

– Slike gener kan finnes naturlig, men at utviklingen går mye raskere når fjordene mottar ubehandlet kloakk. Klimaendringer og mer turisme bidrar også. Både innbyggere og besøkende tar med bakterier fra andre steder, og disse havner til slutt i kloakken. Når kloakken går direkte ut i fjordene, øker mengden resistente bakterier. Varmere fjorder kan også gjøre det lettere for bakteriene å overleve og spre resistensen sin til andre bakterier, sier Marathe.

Avløpsrenseanlegg er en del av utfordringen

Marathe og forskergruppen hans undersøker også bakterier i avløpsvann i Bergen, i samarbeid med Bergen Kommune. De analyserer utslippene fra de fem avløpsrenseanleggene i byen.

– Noen ganger har vi funnet de samme bakteriestammene som tidligere er funnet hos pasienter. Dette viser at dagens metode for avløpsrensing ikke fjerner bakterier godt nok. De fleste anlegg er laget for å fjerne næringsstoffer og organisk materiale, og ikke for å desinfisere vannet. Det finnes heller ingen krav om desinfeksjon, og det er kostbart å innføre, sier Marathe.

Forurensningen kommer tilbake på middagsbordet

Antibiotikaresistente bakterier som havner i havet, kan også finnes i sjømat.

– Vi har sett at slike bakterier kan være motstandsdyktige mot tungmetaller, og at noen har gener som kan gjøre oss syke, sier han.

Havforskningsinstituttet overvåker resistens i sjømat og er Norges referanselaboratorium på området.

– Forurenset sjømat kan påvirke helsen vår. Å beskytte havet betyr derfor at vi også beskytter oss selv, sier han.

En One Health‑utfordring

Marathe understreker at vi må holde havet så rent som mulig for å hindre framtidige helseutfordringer. Årets tema for One Ocean Week er «Et trygt og forutsigbart hav». Han mener vi må forstå hvor viktig havet er for folkehelsen, og redusere forurensning for å sikre trygg sjømat og et rent hav i framtiden.

– Dette viser at vi må bruke en One Health‑tilnærming. Det betyr at vi ser helse hos mennesker, dyr og miljø som en helhet.

Fakta om antibiotikaresistens

  • Antibiotika er avgjørende i moderne medisin og brukes blant annet til å behandle sår og gjennomføre store operasjoner.
  • Når bakterier blir utsatt for antibiotika over tid, kan de utvikle motstand mot behandlingen.
  • Slike resistente bakterier gjør infeksjoner vanskeligere å behandle.
  • Hvis vi ikke forebygger spredning, kan resistente bakterier spre seg i samfunnet.
  • WHO rapporterer i Global Antibiotic Resistance Surveillance Report 2025 at 1,14 millioner dødsfall var knyttet til bakteriell antibiotikaresistens.

Flere saker

UN logo with ocean background
One OceanOne Ocean Week

One Ocean Week en del av FNs havtiår

Kolasj av unge mennesker på seiltur
One Ocean Week

Vil du stå i riggen når Statsraaden kommer hjem til Bergen?

Havnen i Nice, Frankrike, mennesker står på kaien
One OceanOne Ocean ExpeditionOne Ocean Week

Havbyen Bergen markerte seg i Nice

Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev

"*" obligatorisk felt

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.
keyboard_arrow_up